Finale!
Sorry for at jeg ikke har blogget på så lenge! Men jeg har vært veldig opptatt og sliten, så har derfor ikke tatt meg tid til å sette meg ned å blogge. Har jo fått jobb, så da er'e opp forbanna tidlig og jobbe hardt sånn som de fleste andre voksne mennesker gjør ;)
De fleste av dere fikk jo med dere Paradise Hotel finalen forrige torsdag. Som jeg tapte. Har fått mange reaksjoner og stygge meldinger om at jeg er så barnslig,ufyselig, stygg og bare jævlig. Jaja, kjipt for de som synes det da! Slutt å les bloggen min,hvis jeg er så forbanna ufyselig. Det er så lavmål å skrive sånn anonymt på en blogg. Jeg sitter bare å ler og koser meg når jeg leser stygge kommentarer. Synes veldig synd på folk som har det så kjipt sjæl at de må rakke ned på andre anonymt. Kom å si det til meg istedenfor da, da blir det jo noe helt annet :) Tviler på at noen tør ;)

Har også fått mange henvendelser om det argumentet jeg brukte ofte, med at jeg har vært der siden starten. Bare sånn til dere som trodde at jeg mente at siden jeg hadde vært der fra starten,fortjente jeg det mer- så mente jeg ikke det. Ingen av oss bestemmer jo når vi kommer inn, om vi starter på hotellet eller om vi kommer inn underveis. Det jeg mente er at siden jeg har vært der så lenge og aldri hatt noen fordeler,fortjente jeg det mer. At det da er sterkere gjort. I mine øyne sier det seg selvfølgelig selv. At jo lenger du er der, jo større sjanse er det for at du ryker ut. F.eks Miguel hadde jo aldri vært der hvis han ikke hadde fått alle fredningene sine. Ikke noe slemt mot Miguel da, vi er gode venner på utsiden! :) Jeg mente jo også at jeg fortjente å vinne fordi jeg var den eneste der inne som hadde en soleklar taktikk fra dag en til slutt. Kristian Renè sin taktikk var jo å få ut alle de sterke. Men hvordan han skulle gjøre det, hadde han jo ingen plan på. Min taktikk var bare å ligge i midten. Styre unna alt av fristelser og makt. Bare passe på å være såpass godt likt at de som hadde makt ikke ville ha meg ut, men ikke være best likt. De som er best likt blir oftest sett på som de sterkeste spillerne, og det vil man jo ikke! Men dette er min mening da, og det er selvfølgelig lov til å være uenige!

Så kom jo denne finalen da. Og jeg og Camilla tapte. Jeg ble selvfølgelig dritforbanna. Jeg hater å tape. Spiller jeg Ludo og taper, er jeg furt resten av kvelden. Kall det gjerne barnslig,skammelig, osv osv, men det driter jeg i. Det er sånn jeg er.. Alle kan ikke like alle ;) Men jeg har altså så sinnsykt sterkt konkurranseinstinkt at jeg ikke takler det. Jeg ble veldig skuffet over Stian der og da,men vi ble venner igjen med en gang finalen var over. Og vi er veldig gode venner den dag idag! :) Det var bare akkurat i det jeg innså at jeg tapte jeg ble veldig sint. Rett etterpå gikk det over, og jeg begynte å tenke på hvor heldig jeg har vært. Møtt så mange fantastiske mennesker og fått venner for livet! I tillegg hadde jeg aldri møtt Camilla hvis jeg ikke hadde blitt med der. Så nei, jeg kastet definitivt ikke bort 48 dager! :)

Øyeblikket denne sesongen må jo være da Vida slapp kulen. Mange av dere tror jeg gliste pga at hun gjorde det,men det er feil. Jeg ble rett og slett så sjokkert at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Vida spurte meg litt tidligere (offcam) om jeg synes hun skulle slippe kulen. Da svarte jeg at ja,det synes jeg, siden det er Stian som har fått henne dit osv osv. Men jeg trodde ALDRI hun kom til å gjøre det. Jeg bare synes Miguel skal ha KJEMPECREDS for måten han tok det på. Like greit at jeg og Camilla ikke vant, for jeg hadde nok kasta hu på sjøen når hun hadde sluppet den kulen. Så alt i alt, helt innafor utfall av finalen! Og alt dette er glemt nå uansett. På mange måter er det jo bra at jeg tapte, så jeg slipper å bli husket for å ha vært med i ph resten av livet. For det vil man jo ikke. Jeg er stolt over at jeg var den eneste som var der fra start til slutt,ferdig med saken!
Jeg må til slutt bare si at jeg føler meg uendelig heldig som fikk være med på tidenes sesong av ph. I tillegg har jeg som sagt møtt folk jeg ALDRI hadde møtt ellers, og som jeg kommer til å ha masse kontakt med til jeg blir gammal! Og så vil jeg takke alle dere som har kommet med mange fine tilbakemeldinger. Det betyr utrolig mye! :) Det varmer et skranglete hjerte som mitt. Her er noen minner:












Takk for meg! :)
Love you <3




















































































.

